Sier jødisk perspektiv

Jødene sies å være Guds utvalgte folk. Kristne er ofte enig i dette og lever som om det er sant. Likevel eksisterer det teologisk konflikt mellom disse to forståelsene av gudevariantene, og en av konfliktene som etter mitt skjønn er fundamentalt og uoverkommelig er Jesus som Messias.

Det jødiske folket har i over to tusen år avvist den kristne oppfatningen om at Jesus er Messias. Denne avvisningen er basert på forståelse av jødisk teologi, bibelske profetier og historisk sammenheng, snarere enn fordommer eller manglende respekt for andre religioner som enkelte har foreslått.

Hva og hvem er Messias?

Begrepet «Messias» kommer fra det hebraiske ordet Mashiach, som betyr «den salvede». I jødisk tradisjon refererer dette til en person utvalgt av Gud til en spesiell oppgave, ofte innviet gjennom en seremoni med salving med olje. Messias er forventet å være en kongelig skikkelse, en etterkommer av kong David, som skal oppfylle spesifikke profetier og lede det jødiske folk inn i en æra av fred, rettferdighet og åndelig oppfyllelse.

Jødedommen avviser ideen om en guddommelig Messias. Troen på Jesus som Guds sønn eller en del av treenigheten er etter jødisk forståelse  i strid med monoteismen, som understreker Guds enhet og udelelighet. Dette gjør at tilbedelse av Jesus vil oppfattes som avgudsdyrkelse, noe som er strengt forbudt i jødedommen. Ironisk nok, kan man kanskje si, er dette en observasjon man også blir påminnet fra kristen side.

De uoppfylte profetiene
Bibelen inneholder flere profetier om hva Messias skal oppnå:

• Byggingen av det tredje tempelet – Messias skal gjenoppbygge tempelet i Jerusalem.
• Samlingen av alle jøder i Israel – Messias skal samle alle jøder fra eksil og bringe dem tilbake til deres hjemland.
• En æra av verdensfred – Messias skal bringe fred til verden og få slutt på all krig og konflikt.
• Universell anerkjennelse av Gud – Mens Messias er her, skal Gud bli anerkjent som den eneste sanne Gud overalt.

Jesus oppfylte ingen av disse profetiene i løpet av sin levetid. Kristne hevder ofte at disse profetiene vil bli oppfylt ved Jesu gjenkomst, men jødedommen har ikke noe konsept om en «tilbakekomst / second coming». Messias skal oppfylle profetiene i sin første tilstedeværelse.

Personlige kvalifikasjoner
I tillegg til å oppfylle spesifikke profetier, må Messias ha visse personlige kvalifikasjoner:

• Profet – Messias skal være den største profeten i historien, nest etter Moses. Profetien i jødedommen opphørte rundt 300 f.Kr., selvsagt før Jesu tid.
• Etterkommer av David – Messias må være en direkte etterkommer av kong David gjennom sin far. Den kristne påstanden om at Jesus ble født av en jomfru, utelukker ham fra denne slektslinjen.
• Torah-observant – Messias skal lede det jødiske folk til fullstendig overholdelse av Toraen. Jesus brøt flere Torah-lover, inkludert sabbatsreglene.

Feil i tolkninger og oversettelser
Kristnes argumenter for at Jesus er Messias, er ifølge jødisk forståelse basert på feiltolkninger eller feiloversettelser av bibelske vers.

• Jomfrufødselen – Jesaja 7:14 bruker ordet «alma» for å beskrive en ung kvinne som skal føde. Dette ordet betyr ikke «jomfru» på hebraisk. Den kristne oversettelsen er en senere teologisk tolkning. (denne er endret i norske bibler i nyere tid)
• Den lidende tjener – Jesaja 53 beskriver en «lidende tjener». Kristne tolker dette som en referanse til Jesus, men sammenhengen (tekstene rundt) viser at dette kapittelet handler om det jødiske folks lidelser og fremtidige forløsning.

Ettertanke

Fra det jødiske perspektiv er det klart at Jesus ikke oppfylte de nødvendige kriteriene for å være Messias. Hans liv og lære står i konflikt med de jødiske forventningene til Messias, både i form av profetier, teologiske prinsipper og personlige kvalifikasjoner. Likevel ser vi kristne “stå ved Israel” og aksepterer jødene som Guds utvalgte folk.

Jødene mener Gud åpenbarte seg til hele folket ved Sinai-fjellet, og er dermed en nasjonal åpenbaring i stedet for en personlig en, som de mener skal være en kontrast til andre forståelser.

Personlig vil jeg si at selv om jødedommen vektlegger nasjonal åpenbaring og et kollektivt forhold til Gud, kan vi ikke unngå at det hele startet med åpenbaringer til enkeltpersoner.

• Abraham – Pakten mellom Gud og det jødiske folket har sitt opphav i Guds løfte til Abraham, en enkeltperson.
• Moses – Som kjent etter påstanden, var det Moses som mottok Toraen direkte fra Gud og formidlet den til folket.
• Profetene – Gjennom historien har man stolt på, og akseptert, at enkeltpersoner har Guds øre, og at disse menneskene skal lyttes til.

Fra hva jeg kan forstå ser vi at selv om jødedommen har et sterkt kollektivt fokus, er det fortsatt enkeltpersoner som mottar og formidler Guds åpenbaring. Det – hele – er dermed bygget på å stole på at enkeltmennesker snakker sant, og bestemt – ikke – en Gud som åpenbarer seg for alle.

Selv om vi da har sett litt på det jødiske perspektiv her, er vi tilbake til å se på de gode og de dårlige grunnene for å akseptere noe av det som sant.