Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet.
Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)
Illustrasjon: Ragnar Børsheim.

Tidene skifter
Som sist velger jeg ubeskjedent å sitere meg selv. Denne gang i anledning av at Magnus Carlsen har tatt sin femtende verdensmestertittel i sjakk. Behørig dekket i direkte sendinger fra NRK, og selvsagt alle riksaviser. I 2009 hadde jeg følgende, noe utdaterte innlegg i Aftenposten:
GAMMELT NYTT
Tenk deg at Norges fotballlandslag spilte mot Brasil, Italia, Tyskland, Nederland og England i en ukelang turnering. Norge lå an til å vinne, men endte lørdag på andreplass. Denne nyheten bringer ikke Aftenposten neste dag, enda det hele var avgjort lenge før deadline lørdag. Derimot får man de neste dagene vite litt om et par av kampene som ble spilt i dagene før finalen. Andre kampresultater nevnes ikke. Først onsdag, fire døgn etter, får leserne vite om Norges fantastiske andreplass. (Med mindre de følger med på Internett.)
Utenkelig med slik nyhetsdekning, selvsagt. Allikevel er det nøyaktig slik sjakkentusiaster blir avspist. Attenårige Magnus Carlsen fra Asker har allerede i et par år vært en av verdens aller beste sjakkspillere. Lørdag 23.5 kom han på delt andreplass i en turnering der seks av verdens beste spillere deltok. Onsdagen etter brakte avisen nyheten.
Til Aftenpostens forsvar må de sies at avisen er ikke alene. Radio, TV og samtlige norske aviser behandler sjakk på denne måten, eller enda dårligere. Til tross for at det er flere som spiller sjakk enn fotball i Norge.
Kilde:
Aftenposten 7. juni 2009
Å slå inn åpne dører
En overskrift i Vårt Land lyder:
ALT I BIBELEN ER IKKE FAKTISKE SANNHETER
Vi vil anta at det er noen år siden kristenfolket fikk morgenkaffen i vrangstrupen av slike nyheter.
Siden ovenstående ble skrevet for noen uker siden, har også vår andre kristelige dagsavis, Dagen, fulgt opp med en lignende overskrift:
EVANGELIENE KAN TA FEIL
Her må det innrømmes at det var jeg som skrev dette, over en artikkel som gjengis nedenfor. Samtidig skal Dagens redaksjon ha honnør for at de stadig tar inn mine ukristelige innlegg og slår dem stort opp, med illustrasjon. Denne gang fikk jeg en helside.
Kilde:
Vårt Land 6. desember 2022
Dagen 5. januar 2022
Vår juleføljetong fortsetter. Helt til påske?
EVANGELIENE KAN TA FEIL
Jeg har to ganger påpekt i Dagen at beretningene hos Matteus og Lukas om Jesu fødsel ikke lar seg forene på ett punkt: Hva var hjembyen til Josef og Maria da Jesus ble født? Matteus mener det var Betlehem og at de først etter flukten til Egypt slo seg ned i Nasaret. Leserne bør selv sjekke Matteus 2, 19-23.
Hvordan kan en stjerne vise vei til et hus, forresten? Stjernehimmelen dreier 180 grader i løpet av 12 timer.
Jostein Andreassen «gir en god dag i» hva forskere sier (Dagen 2. januar). Jeg håper han stoler mer på vitenskapen når han setter seg i et fly. Han inviterer meg nemlig til Israel for å høre hva kristne i Nasaret sier. Som om dét skulle bety noe for å finne ut om noe ikke skjedde der for over 2000 år siden.
Både Andreassen, Terje Berentsen og Oddvar Søvik mener at Markus skrev sin beretning basert på det han hadde hørt av apostelen Peter. Vår eneste kilde her er noe Papias skrev ca. år 125-30. Men som den amerikanske professor Bart Ehrman skriver: «Hvorfor stoler forskere på Papias når han sier at Peter er kilden til Markusevangeliet? Det er bare fordi de ønsker å stole på ham i dette tilfellet, til tross for at de godt vet at når han gir oss andre biter av ‘historisk’ informasjon, er det i virkeligheten from fiksjon han formidler.»
Her må det innrømmes at det er Ehrmans opponenter som vet dette, men neppe mine. La meg tilføye: Er det ikke sannsynlig at Markus ville ha nevnt det dersom han hadde sine opplysninger fra selveste Peter?
Søvik skriver at Matteus, Lukas og Markus «er de forfattere de gir seg ut for å være». Men hvem gir de seg ut for å være? Ingen av evangelietekstene inneholder navnet på forfatteren; dette ble som nevnt lagt til av kirkefedre i det andre århundre.
Søvik og Berentsen innrømmer at det finnes uoverensstemmelser mellom evangeliene. Søvik skriver at «ingen av disse uoverensstemmelsene rokker ved selve hovedfortellingen». Og Berentsen avslutter med at vi bør «legge godviljen til når vi ser forskjeller mellom evangeliene, for disse forskjellene er ikke uforenlige med hverandre.» Men ofte er de faktisk det, og noen ganger rokker de ved «hovedfortellingen». Som at Jesus ble født i Betlehem, og at en spådom om Messias hos profeten Mika dermed ble oppfylt.
La oss se på et enda viktigere punkt: Oppdagelsen av den tomme graven. Lukas skriver at da kvinnene kom til Jesu grav påskemorgen «så de at steinen var rullet til side fra graven». Matteus skriver: «Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den.»
Begge beretninger kan ikke stemme. Enten var steinen allerede rullet til side da kvinnene kom til graven, eller så var de vitner til at dette skjedde. Her blir det vanligvis innvendt fra de sterkttroende at det dreier seg ikke om de samme kvinnene. Og det stemmer at evangeliene nevner litt ulike kvinner. Men alle fire evangelister hevder at Maria Magdalena var til stede, altså dreier det seg om samme begivenhet.
Konklusjon: Evangeliene stemmer ikke overens på vesentlige punkter.
Dagen 5. januar 2023
Her fikk jeg svar nesten umiddelbart, i en e-post fra en troende som mente at Maria Magdalena må ha vært ved graven to ganger denne morgenen! Det kan selvsagt være, men ingen som leser beretningene i sin helhet, bør være i tvil om at de alle dreier seg om Maria Magdalenas (og andres) første besøk, selv om hun evt. skulle ha gått tilbake igjen senere. Les selv, om du er i tvil!
Jeg burde nok skjønt at de ivrigste apologetene ville finne en forklaring på dette også. Allerede i 1989 oversatte jeg (til boken Blasfemi) følgende fra nobelprisvinneren Sinclair Lewis’ roman Elmer Gantry. Det er hentet fra en samtale mellom to teologer; tvileren Frank og apologeten Phil. Vi gir ordet til Frank:
Hva var det egentlig Jesus lærte oss? Ett sted i Bergprekenen råder han oss til – la meg slå opp – her er det:
«La deres lys skinne for menneskene så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres far i himmelen!»
Og så, fem minutter senere, sier han:
«Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem! Da får dere ingen lønn hos deres far i himmelen.»
Dette er en absolutt selvmotsigelse, i den ene tekst som alle kristne kirker bekjenner seg til.
Ja da, jeg vet at du kan få dette til å stemme overens, Phil. Det er hele hensikten med presteutdannelsen: Å lære oss å forene selvmotsigelser ved å si at den ene siden av dem ikke betyr det den betyr. Og det er alltid imponerende å legge til at «Du ville forstå det hvis du bare kunne lese den greske grunnteksten»!
Det er bare én ting som står fram klart og entydig i Jesu lære. Han gikk inn for et økonomisk system der ingen sparer penger eller legger opp lagre av hvete eller gjør noe som helst annet enn å leve som løsgjenger. Hvis denne hans lære hadde slått gjennom, ville verden ha sultet i hjel innen tjue år etter hans død!
Her må det sies til Jesu’ forsvar at han trodde faktisk verden ville gå under i løpet av få år. Hva Phil svarer, lar ikke Sinclair Lewis oss få vite. Men hvis jeg slipper til i Dagen med dette sitatet, kommer det nok en forklaring fra leserne på hvordan Jesus egentlig mente at vi skal forholde oss.
«Elmer Gantry» kom ut for snart hundre år siden, og presteutdannelsen er mange steder blitt bedre siden dengang. I Norge har det gått litt begge veier. I 1907 opprettet fundamentalistene Menighetsfakultet, i protest mot at Teologisk Fakultet var blitt for liberalt. Senere er de fleste norske prester blitt utdannet ved MF. Men selv «MF vitenskapelig høyskole» som det nå heter, har vært nødt til å liberalisere seg for å kunne hevde at det er vitenskap de bedriver.
Kilder:
Sinclair Lewis: «Elmer Gantry», 1927
Ronnie Johanson: «Blasfemi», 1989 og «JESUS-», 2018
Matteus 5;16, 6;1, 28; 1-2
Lukas 23; 55-6 og 24; 1-10
Legg igjen en kommentar