Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet.
Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)

Illustrasjon: Ragnar Børsheim.

Mirakel i Nairobi

Predikanten Benny Hinn har i mer enn 40 år reist jorden rundt for å holde mirakelmøter. «Holy Spirit Miracle Crusades» kaller han virksomheten.

Et høydepunkt under slike møter er det når folk går i bakken. Under et møte i Kenya nylig var det ingen ringere enn presidentens datter som falt om under Benny Hinns suggererende preken. Avisen Dagen skriver:

… predikanten går sju runder rundt henne mens hun ligger nede. Etterpå reises hun opp og har en samtale med Hinn. Det kommer fram at hun opplever et spesielt kall til landets unge.

– Jeg heter Charlene. Jeg elsker de unge i dette landet og i Afrika så høyt. Jeg tror Gud har et kall for meg rettet mot de unge. Og jeg ber om at Gud vil gi meg en måte å gjennomføre det som er hans vilje for de unge i landet vårt.

Men hun mangler en ektemann som kan stå sammen med henne i dette kallet. Benny Hinn går straks i forbønn for henne:

Send henne en ektemann. Som vil oppfylle kallet over hennes liv sammen med henne. Hun er på vei ut i slagmarken for å vinne sjeler og hun trenger en ektemann, Herre. Og hun trenger det snart.

Vi er ikke i tvil om at han snart vil bli bønnhørt, og enda flere komme til tro.

Kilder:
Dagen 2. mars 2024
Wikipedia

Mirakel på Hadeland?

Ukemagasinet Korsets Seier er organ for pinsebevegelsen. Lederartikkelen i siste nummer har tittelen

BLE JEG UTSATT FOR ET MIRAKEL I VINTERFERIEN?

Her skildrer Karl Andreas Jahr en dramatisk biltur langs Randsfjorden. Batteriet var nesten utladet:

«Jeg er ferdig, jeg er så ferdig», tenker jeg.
Da gjør jeg noe jeg sikkert burde gjort oftere, og som jeg gjorde ofte i Ungdom i Oppdrag for 20 år siden.
Der ba vi nemlig for alt – fra det hverdagslige til det evige. Blant annet la vi hendene på de gamle rusthaugene av noen biler i håp og bønn om problemfri reise.
I dag lever jeg et avstumpet middelklasseliv der staten og lønnet arbeid sørger for det meste. Mitt behov for Guds hjelp er ikke like opplagt som før. Men nå var jeg desperat. Uten å tenke la jeg hendene på panseret.

– Gud, jeg vet ikke om dette er god teologi, men jeg trenger hjelp, innledet jeg halvhøyt før jeg ble selvbevisst og kikket rundt meg for å sjekke om noen hørte meg.

I 40 til 50 kilometer i timen åler jeg meg langs Randsfjorden mens jeg funderer på hva jeg skal gjøre når bilen stopper. Noen dager senere, mens jeg hamrer løs på tastaturet, kan jeg fortsatt fornemme den fortapte følelsen. For selv om jeg er stor i kjeften, så er jeg svak i troen.

Kriseteologi eller kriseteologi? Uten varme eller luftsirkulasjon dogget det ellevilt på frontruta, så jeg holdt rattet med venstre hånd og tørket kontinuerlig med et håndkle med høyre.
Mens jeg lunter opp de siste bakkene opp til Brandbu. er batteriet på én prosent. Jeg husker fortsatt at jeg klynket «Gud, dette går ikke. Dette går ikke, Gud».

Så, med to kilometer igjen triller jeg inn på bensinstasjon. Da var det ikke bare bilen som var utladet. Skjelvingen ble erstattet med lettelse og utmattelse.

Jeg vaklet salig og fjern bortover «down town» Brandbu, mens jeg tenkte på om Gud er så opptatt av mitt banale liv at han gjerne bidrar i mitt elbil-kappløp. Eller er dette bare pinsekarismatisk rør?

Svar kan sendes Korsets Seier, post@k-s.no.

Kilde:
Korsets seier 8. mars 2024

Gud står bak jødehatet og Behring Breivik

Herren har en plan med alt som skjer. Så også med krigen på Gazastripen, viser det seg. Det heter seg riktignok at Hans veier er uransakelige, men ikke i dette tilfellet. I avisen Dagen skriver forfatteren Per Haakonsen, under tittelen «Guds finger»:

Er det mulig å forstå det som skjer på Gazastripen ut fra Guds ord? Er det mulig å se Guds finger i det som skjer? Bibelen oppfordrer jo oss alle å tyde tidens tegn. Ja, Jesus formaner oss til å forstå vår egen tid ut fra Guds ord. Og han bebreider dem som ikke gjør det.

Ifølge de mange løfter vi har i Det gamle testamente skal jødene, som Guds utvalgte folk, en dag samles i fedrenes land. Det skjedde i 1948. Til nå er halvparten kommet tilbake. Den andre halvparten bor stort sett i USA.

Med svepe har Herren samlet inn sitt folk. Det begynte med tsarens pogromer på slutten av 1800 tallet, det fortsatte med jødeforfølgelsene under nazismen. I vår egen tid kan vi nevne forfølgelsene under kommunismen i Sovjetunionen og i de arabiske land. Alle steder er de blitt jaget tilbake til fedrenes land.

Men den andre halvpart gjenstår. På samme måte som før kan den voksende antisemittismen bli det redskap han bruker til å drive jødene ut av USA og tilbake til Israel. Krigen i Gaza kan sees som et virkemiddel til dette.

Herr Haakonsen har også tidligere hjulpet oss å se lyset. Som etter Utøya-massakren i 2011:

Det gjelder å se Guds finger i det som skjer. Derfor må slike ulykker tas på alvor. Ungdommen på Utøya var nok på sett og vis uskyldige. Men vi andre må prøve å lære av det som skjer. Vi må se den dypere mening. Gjør vi ikke det, kommer det til å hende oss noe verre.

Kilder:
Dagen 28. september 2011 og 11. mars 2024