Det er forbløffende hvor ofte vi støter på en merkelig dobbeltstandard. Mens ideer innen vitenskap, politikk eller til og med hverdagslige meninger blir utsatt for nådeløs granskning og kritikk, ser det ut til at religion ofte får en fribillett og det forventes behandling med silkehansker. Det er som om det eksisterer en usynlig barriere rundt religiøse påstander, en slags immunitet mot fornuftens skarpe blikk. Men hvorfor? Og enda viktigere, er denne immuniteten berettiget?

Det er ikke det at kritikken ikke finnes, for det gjør den. Det er den antatte immuniteten man ser ut til å forvente å måtte gi til religion som bekymrer. I mange arenaer blir man ansett som obstruksjonist eller kyniker  om man sier “Vent litt. Er ikke dette for dumt?”

Når tåpelighet blir farlig

Et konkret eksempel. En person hevder at jorden er rundt 6000 år gammel, en påstand som er direkte i strid med all vitenskapelig evidens og forståelse om emnet. Når denne personen blir utfordret, svarer de at ofte at dette er «Guds ord», og at vi derfor må akseptere det uten spørsmål. Dette er ikke bare tåpelig, det er direkte farlig.

Å la slike irrasjonelle ideer stå uimotsagt er som å la en sykdom spre seg ukontrollert. Når folk tror på absurditeter, kan det føre til alt fra vitenskapelig analfabetisme til farlige politiske beslutninger. Å pakke inn kritikk i et lag av «respekt» i slike situasjoner er ikke bare nytteløst, det kan være  direkte skadelig.

Det er “dumt” å ha den meningen

Det kan ofte være en hårfin balanse mellom å respektere individet og å kritisere deres ideer. Selv om vi bør strebe etter å unngå personangrep, er det tider hvor det blir umulig å skille ideen fra personen som holder den. Når en idé er så åpenbart absurd og i strid med all tilgjengelig informasjon, som i tilfellet med en 6000 år gammel jord, blir det å holde fast ved den ideen en handling som kan karakteriseres som «dum».

Det er ikke nødvendigvis et angrep på personens karakter eller intelligens, men heller en kritikk av deres manglende evne til å bruke kritisk tenkning og fornuft, som demonstrert i dette spesifikke eksempelet. Vi kan alle kan ha blinde flekker og irrasjonelle overbevisninger, og da bør det ikke være noe galt i å bli gjort oppmerksom på dem.

Religionens spesielle status

Mange vil argumentere for at religion fortjener en spesiell behandling fordi den handler om folks tro og overbevisning. Men er det virkelig slik at tro skal være immun mot kritikk? Bør vi ikke kunne stille spørsmål ved ideer, uansett hvor dypt de er forankret i en persons verdensbilde?

Religion har i mange tilfeller en enorm innflytelse på samfunnet. Den former lover, påvirker utdanning og kan til og med føre til konflikter. Derfor er det enda viktigere at religiøse påstander blir utsatt for samme kritiske blikk som alle andre ideer.

Absurditeter i religiøse tekster

Det er ingen mangel på eksempler på absurde påstander i religiøse tekster. Fra historier om mennesker som lever i flere hundre år til forestillinger om at verden ble skapt på seks dager, er det mye som ikke stemmer overens med vår moderne forståelse av verden.

Vi kan da like gjerne se på Bibelens skapelsesberetning. Den hevder at jorden ble skapt før solen og stjernene, noe som er fullstendig i strid med vår kunnskap om universets dannelse. Eller hva med historien om Noahs ark, hvor alle verdens dyr angivelig ble samlet på én båt? Dette er ikke bare usannsynlig, det er biologisk, fysisk, og ikke minst geografisk umulig.

Ettertanke

Som jeg sier igjen eksisterer religionskritikk, og religion er ikke immun mot det. Det er denne muren av antatt immunitet som omgir religiøse påstander som må brytes ned. Vi må slutte å behandle tro som noe som er hevet over kritikk. Irrasjonelle ideer, uansett hvor de kommer fra, fortjener ikke automatisk respekt.

Det er ikke slemt å påpeke at noe er tåpelig. Det vil ofte være en nødvendighet hvis vi ønsker å leve i et samfunn basert på fornuft og rasjonell tenkning. Min oppfordring er derfor at neste gang man møter eller hører fra en person som tviholder på en absurd idé, posisjon, eller holdning – så bør man ikke være redd for å påpeke at det er tåpelig. Med det mener jeg ikke at man skal gå inn for å plage andre selvsagt, men det er bedre å være tydelig enn å la tåpelige holdninger få gå uimotsagt.

..og selvsagt ja, være klar for at det kanskje er DU som har den dumme tanken.