Ved Ronnie Johanson

Ukens tekst er i hovedsak hentet fra boken «JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier».

Nestekjærlighet?

Ekstremt hatefulle ytringer er ikke noe nytt. Mot dem som tok til motmæle, bruker Jesus ord som «slanger og ormeyngel», og lover dem den aller verste skjebne som tenkes kan:

Ve dere, skriftlærde og fariseere! (…) Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete?

(Matteus 23; 29,33.)

Selv når han er gjest i et hus, kan han ikke dy seg. En fariséer hadde bedt ham til middag, men ble forbauset over at han ikke vasket hendene før han tok i maten. Dette utløser en lang tirade:

Dere fariséere gjør begre og fat rene utvendig, men innvendig er dere selv fulle av griskhet og ondskap. Uvettige mennesker! Han som har skapt det utvendige, har ikke han også skapt det innvendige? Gi heller det som er inni, til de fattige, så blir alt rent for dere.
(…)

Ve dere, fariseere! Dere elsker å sitte fremst i synagogene og at folk hilser dere på torget. Ve dere! Dere ligner graver som ikke lenger er synlige, og som folk trår på uten å vite det.

(Lukas 11; 37-44.)

Da tar en av de lovkyndige til orde, og påpeker at med disse ordene krenker han også dem (de lovkyndige var antagelig en gruppe blant fariseerne). Dette oppnår bare å hisse opp den krakilske middagsgjesten ytterligere. Nå minner han om at mange tidligere profeter var blitt slått i hjel. Dette mener han de lovkyndige går god for, ved å bygge monumenter over de drepte (!) Og derfor skal de få stå til ansvar for for disse drapene − hvorav det siste skjedde over 800 år tidligere:

Ve dere lovkyndige! Dere bygger monumenter over profetene, de som fedrene slo i hjel! På den måten blir dere vitner som går god for det fedrene deres gjorde. For de slo i hjel, og dere bygger monumenter. (…) Derfor skal denne slekt få svare for alt det blod av profeter som er utøst helt siden verden ble til, fra drapet på Abel og like til drapet på Sakarja (…) Ja, jeg sier dere at denne slekt skal svare for det.»

(Lukas 11; 50-51.)

Det kan neppe ha vært bare familien som anså mannen som gal (Markus 3; 21).