Ved Ronnie Johanson
Jeg klipper igjen fra min bok Det nyeste testamente:
Omslagsbildet har jeg tatt selv. Om dette skriver jeg, i et kapittel om Knutby-sekten:
Dette er hva jeg fikk se en augustmorgen ved femtiden. Hadde jeg trodd på Opprykkelsen, ville jeg blitt livredd for at Jesus hadde vært her i natt og hentet de frelste.
Nylig viste NRK en serie om denne svenske pinsemenigheten. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk, var å høre hva ungdommer som hadde vokst opp i sekten hadde å fortelle, nå som den er nedlagt. Sånt som:
Jeg var alltid redd for at Jesus skulle komme tilbake. For jeg visste at om jeg ikke var frelst til da, om jeg ikke hadde endret meg til da, så kom ikke jeg til å få følge med ham tilbake til himmelen, tilbake til Gud. Jeg var veldig redd for å bli etterlatt alene.
Dette var hva de hadde lært i søndagsskolen, der predikantene forkynte den rene, bibelske lære:
«Når det høres et rop fra erkeengelen og et støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. De som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi troende som ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften.»
Dette skriver Paulus i sitt første brev til tessalonikerne, men av en eller annen grunn viser en innsender i avisen «Dagen» isteden til en preken av en teolog fra 300-tallet. Han skriver at «Prekenens tittel var: On the Last Times, Anti-Christ, and the End of the World». Her er vi mest imponert over at syreren Efrem (ca. 306-373) skrev på engelsk.
Kilder:
Det nyeste testamente, 2020 s. 381-2.
«Hva med bortrykkelsen?» Atle Buanes i Dagen 27 10 2020.
Paulus’ første brev til tessalonikerne 4; 16-17.