Ukens bibelord 30

i

Ved Ronnie Johanson

Gud «kjemper med sine følelser»

I Vårt Lands andakt 3. mars leser vi

«Alt som lever, er i stadig endring. Også Gud. Nettopp Gud. Han som er mer levende enn noen, har også evnen til å forandre seg og endre sine beslutninger: ‘Han kan angre på ulykken. Hvem vet om han vender om og angrer og legger velsignelse etter seg’ sier profeten Joel.

Vi har å gjøre med en Gud som kjemper med sine følelser. Han står ikke ufølsom og taus og ubevegelig som en annen billedstøtte. Han ser hvordan vi lever, han vet om vårt svik og vår svikt og kjenner harmen dirre. Sorgen skjærer inn i margen – men sammen med sorgen veller også medfølelsen fram. Hjertet vender seg i ham. Han vil likevel ikke følge sin brennende vrede.»

Presten Knut Grønvik har helt rett – det er faktisk dette Bibelen sier. Vi gir først ordet til Herren selv:

Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim?
Hva skal jeg gjøre med deg, Juda?
Kjærligheten deres er som en morgensky,
lik dugg som blir tidlig borte.
          
Derfor har jeg hugget løs på dem ved profetene,
drept dem med ord fra min munn …
For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer,
gudskjennskap framfor brennoffer. (…)

Efraim er slått,
deres rot er blitt tørr,
de skal ikke lenger bære frukt.
Og selv om de føder,
vil jeg drepe deres dyrebare livsfrukt. (…)

Hjertet vender seg i meg,
all min medlidenhet våkner.
Jeg vil ikke følge min brennende vrede,
ikke ødelegge Efraim en gang til.
For jeg er Gud og ikke et menneske …

Og så profeten Joel:

Herren hever stemmen foran sin hær,          
for veldig er hæren hans,
og mektige er de som lyder hans ord.
Ja, stor og skremmende er Herrens dag,
hvem kan holde den ut?

Ild fortærer foran dem,
og etter dem slikker flammen,
landet foran dem er som Edens hage,
etter dem er en øde ørken,
ingen slipper unna.

Folkeslag skjelver for dem,
hvert ansikt blir rødt.                   
Jorden skjelver foran dem,
og himmelen rister.
Sol og måne svartner,
og stjernene mister sin glans.

Vend om til Herren deres Gud!
For han er nådig og barmhjertig,
sen til vrede og rik på miskunn,
og han kan angre på ulykken.

Hvem vet om han vender om og angrer
og legger velsignelse etter seg …

Hvilken trøst. Hva hjelper det de rammede om Herren skulle «angre på ulykken» han har påført dem, de gangene han slapp løs sin «brennende vrede»? Hva hjalp det folket i Efraim da Herren ødela byen og drepte dens barn?

Som Levi Fragell pleide å si det: «Jeg er så glad jeg ikke er frelst!» Den kan aldri være trygg som tror vi må underkaste oss en lunefull, allmektig diktator i det høye.

Bibeltekster fra::
Hosea 6:4-6, 9:16, 11:8-9
Joel 2:3-14 (forkortet og stokket om for å gjøre meningen klarere)


Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *