Kommentarer

Kommentar

1. 

   Tor Hjalmar Johannessen

   25. juli 2026

   Under VM-fotballkampene ble det ved kampslutt vist et diagram som illustrerte når og hvor mye det ene eller andre laget hadde hatt ballen.
   Det samme kunne vært gjort for Helveteslæren.
   Altså: hvor mye og hvordan den poengteres innen kristendommen i løpet av 2000 år.
   Katolisismen har rett nok byttet ut helvetet med skjærsild, så den får inngå.
   Speielt tiden siden Luther, som svingte i hytt og pine med sine svovelprekener med trusler om straff og helvete, noe som fyrte opp under en tid hvor man så djevler og hekser overalt (Luther så dem også i egen kirke). Også skrikerunger og vanskapte barn var djevelbesatt, og burde drepes, i følge reformatoren.
   Med fremvekst av kunnskap og øket tvil om kirkens «sannheter» i mye og mangt, så er Helvete blitt mindre å mindre populært å snakke om. Noen vil si at den er borte i dagens Norske kirkes prekener. Spesielt siden «Helvetedebatten» mellom Øverland og Hallesby som fikk mange til å våkne opp om hvordan helvetesretorikken virket på folk. Øverland ble blasfemi-tiltalt, som vi vet. I dag vil nok noen mene at han kanskje reddet kirken.
   I Middelalderen spilte ellers troen på skjærsild og helvete en viktig rolle for kirkens økonomi, som økte formidabelt under katastrofer som Svartedauden, så det var god grunn til å puste på helvetes- og skjærsild-flammene.
   Men i dag skaper slikt neppe mynteklang i kisten, og mange (dvs opplyste folk) stiller seg likegyldig til slik lære, noe som også illustreres med synkende besøkstall i kirkene. Så teologien har endret seg, spesielt med hva som vektlegges. Til og med Oslo-biskopen svarte nylig bastant NEI! da hun ble spurt om dåp var nødvendig for frelse. (Luther mente det stikk motsatte).
   Så det virker som hun er det som kan kalles «omlakkert».

   Det hele dreier seg egentlig om markedsføring. Enten via «Gulrot» (kjærlighet/miskunn/frelse/tilgivelse) eller «Pisk» (Helvete/skjærsild/straff/tortur/evige pinsler). Tidssånden avgjør hva som vektlegges på prekestolene.
   For tiden er nok det siste som står øverst på teologiens agenda for prekener.
   Men det kan minnes om at Islam har mer å tilby på gulrot-fronten.
   De som dør i kamp for Islam (dvs. martyrer) kommer direkte (uten å vente på dommedag) til Paradiset, der 72 vakre jomfruer (med mandeløyne !) bare venter….I tillegg får martyrene prompte sin ungdom tilbake, og jomfruene kan tilby mengder av god vin i vakre omgivelser.
   – Et velutstyrt horehus, med andre ord, og lokkende for mange. Spesielt for virile unge menn. Og dessuten der Allah selv står for vielsene.

   Så kristendommen har en lang vei å gå i tenkeboksen for finne en tilsvarende match og lokkeagn.
   (Islam sier riktignok intet om alle svigermødrene til jomfruene som kommer på toppen)
   Straffen i Islam er tilsvarende sterkere, og mer nyansert enn kristendommens skjærsild og helvete:
   Eksempelvis i Islam: Når ilden har brent opp huden på en smertefull måte, byttes den ut med ny hud, slik at smertene kan fortsette i all evighet. Så bare pass deg! Martyrium er å foretrekke.
   PS. En Iransk lege som jobbet under irak-irankrigen fortalte at det var nok av frivillige selvmordsbombere – som bare ønsket å bli martyrer.
   Hjernevasken virket altså ypperlig.
   Hjernevasken innen kristendommen har trolig verre tiden, noe som kanskje også skyldes svekket makt innen kirken i Norge.
   Min spådom (basert på historisk grunnlag): hvis kirken får makt igjen så vil den oppføre seg som Islam – og Helvete får større omtale og oppmerksomhet.
   Den religiøse Gulrot/Pisk-pendelen kan svinge til begge sider, som ballføringen i en fotballkamp.

   Svar