
En ny type helvetesangst!
«Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Døperen Johannes
Matteus 3,11-12
Dette er ukens prekentekst i norske kirker, og Vårt Land er bekymret. Avisens kommentator Åste Dokka skriver:
En vesentlig andel av tilhørerne til dagens prekentekst vil assosiere det de hører med tanken om helvete.
Å brenne med evig ild er en metafor som i vår kultur er uløselig knyttet til guddommelig straff i det hinsidige. Derfor er predikanten nødt til å ta tak i nettopp det.Mange prester unngår bevisst å snakke om helvetet fordi de ikke har lyst til å bli kritisert. Det gjelder både dem som mener at det finnes en tilstand for straff etter døden og dem som ikke mener det.
Dette er en annen type helvetesangst enn den vanlige, dette er en berøringsangst. Jeg tror det kan være befriende om rammede predikanter er ærlige om saken: Si at det kjennes risikabelt å snakke om helvete, og si hvorfor. Ta menigheten med inn i den teologiske refleksjonen. Og har man faktisk helvetesangst, er det også verdt å snakke om.
I dagens tekst er det Johannes’ ord om Jesus vi leser. Det blir opp til predikanten å være enig eller uenig med Johannes’ forståelse av Jesus. Til det kan predikanten ta Jesu faktiske gjerning til hjelp. Stemmer Johannes’ forforståelse med det som siden skjedde?
Teologens svar kommer vi tilbake til. Mitt svar er ja; det stemmer presis med det som skulle bli Jesu budskap. Et dusin steder truer han med helvete. Og evig ild er ingen metafor; det er hans egen tolkning av lignelsen om såkornet i Matteus 13: Vi som «gjør urett» skal kastes i en ildovn der vi skal gråte og skjære tenner. «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild» sier han videre (Matteus 25.41).
Men kristendommen har botemidlet mot helvetesangst; det er bare å ta imot Jesus, så vil han frelse deg. Åste Dokka skriver:
… uansett hva man måtte mene om helvetes eksistens, er den kristne tro en tro på oppstandelse, frelse og en ny jord uten sorg eller skrik eller smerte.
Spørsmålet blir da: Hvorfor i all verden skal man ta imot Jesus hvis man ikke tror på budskapet hans? Hva skal vi frelses fra, om ikke helvete?
Legg igjen en kommentar