”Medisinerforeningen i Bergen kastet seg i går kveld ut i en intens debatt om jødedom og kristendom og om den kristne kirkes ansvar for jødeforfølgelsene. Dette skjedde etter et foredrag av Andreas Edwien, som rettet sterke angrep på kirken som den skyldige i det jødiske folks 1600 år lange smertens-gang, og mot kirkens dogmatikere for at de mot bedre viten fastholder sine påstander om Jesu naturstridige fødsel og oppstandelse.

FORFØLGELSE AV JØDISKE MINORITETER var ukjent før kristendommen ble den offentlige religion i romerriket, og mindreverdighetsstemplet ble satt på jødene. Selv opplysningstida kunne ikke forhindre at vi i vår tid fikk en ny katastrofe for jødene, idet kirken fortsatte sin teologiske antisemittisme. Kirken har funnet sin dogmatiske selvhevdelse og prestisje på jødenes bekostning viktigere enn sannheten, og den gjør det fremdeles. Derfor har vi i vår tid opplevd det verste konsentrat av kristenhetens rasehovmot som verden har sett, nemlig nazismen. Den har bygd direkte på kirkens lære om jødenes sjelelige mindreverdighet.

KIRKENS DOGMATIKERE har ikke kunnet tåle å innrømme at Jesu forkynnelse helt og holdent er et resultat av jødisk religionsutvikling, og derfor har de ikke engang tålt at Jesus hadde en jøde som far, men konstruert sin storkehistorie om hans fødsel av en jomfru. Derfor har den heller ikke tålt at hans legeme ble begravd i jødisk jord. Intet har avslørt kirkelærens lave åndelige og etiske nivå mer enn Kirkens jødeforfølgelse i ord og handling gjennom hele dens historie, og nye utslag og former for rasehovmot vil bli følgene så lenge Kirken holder sin dør barrikadert mot sannhetskravet. Den kristne kirke har aldri vært så full av intellektuell uredelighet som i dag.

I DEN LANGE DEBATTEN som fulgte, var redaktør Arthur Berg hovedopponenten. Han kunne ikke frita Kirken for skyld i jødeforfølgelsene, men hele historien var mer komplisert enn foredragsholderen hadde gitt uttrykk for i sin ensidige framstilling. Middelalderens forfølgelser gikk jo ikke bare ut over jødene, men over alle kjettere. Det var også drøyt å påstå at den nazistiske raseideologi bygde på kristen teologi, og taleren ville gjøre oppmerksom på at det ikke er vanlig oppfatning i det norske kristenfolk at jødene er et mindreverdig folk.

Pastor Krohn-Hansen mente det nok kunne være sunt å få dokumentert hva som kunne gjøres i kristendommens navn – det viser hvor uhyggelig lett det er for menneskene å bruke selv det fineste og edleste i ondskapens tjeneste. Men Edwien kunne da ikke mene at den menneskelige ondskap ville bli avskaffet i det øyeblikk Kirken avskaffet inkarnasjonsdogmet, og når han stempler alle kristne teologer som løgnere, fremmer det ikke den sak han står for.

Lege Dagfinn Aarskog pekte på at nazistenes forfølgelser av andre folkeslag ikke nøyde seg med jødene, men også gjaldt slaverne – det kunne vel ikke ha noen forbindelse med ”mordet på Kristus”.
Edwien sa i et svar at når det i kirkebønnen stadig bes for jødenes frelse, måtte det vel være fordi Kirken anser dem som en folkegruppe som uttrykkelig må nedvurderes offisielt. Hele spørsmålet om hvem Jesus var, må komme opp til diskusjon ved det runde bord med Kirkens dogmatikere. Men de flykter, og deres plasser står stadig tomme”.