Jeg oppfatter Amal Adens innledning og avslutning som ironisk, nærmest som en stadfestelse av gudsmaktens fortsatte herredømme over sinnene. Den emosjonelle og kulturelle (religiøse) påvirkning hun bærer med seg er kanskje ikke helt tilbakelagt.
Vi bruker småkaker/informasjonskapsler/cookies til å forbedre brukeropplevelsen. Gjennom å fortsatt bruke denne nettsiden godtar du dette.OkNei takkPersonvernerklæring
