Thomas, som fjortenåring ble du plassert som fosterbarn hos et ektepar som var antroposofer. Som voksen ble du tilkjent økonomisk erstatning for denne oppveksten. Hvorfor det?
Det kirke-kristne menneskesynet er utenkelig uten arvesynden[0],
slik også frelseslæren forutsetter dette teologisk eksklusive
syndsbegrepet. Fra kristelig hold kan man møte spørsmål som
dette: Hvor skal mennesket gå med sin takknemlighet eller
tilkortkommenhet («uperfekthet») – om ikke til kirkens «Gud» og
kirkens alter? Slike og lignende uttalelser røper en ufattelig
nedvurdering av dynamikken i menneskelige fellesskap, som gir rom
for hele registeret av menneskelige følelser.
Skrevet av Ronnie Johanson.Ronnie Johanson sitter i redaksjonen. Sitatene nedenfor er siste kapittel i boken Luthers lille brune. Fra Den athanasianske...
Dom, frelse, straff, fortapelse/helvete blir kirkens teologer
aldri ferdig med. Naturlig nok, ettersom dette (mytologiske)
forestillingskomplekset har opphav i den guddommeliggjorte Jesu
lære og forkynnelse.[1] Presteskapet strever hardt med å
«humanisere» denne morbide lære, som om det skulle være mulig!
