Hellighet defineres i alminnelighet som noe eller noen som er opphøyet og utskilt fra den verdslige/profane verden, som i DnKs apostoliske bekjennelse: «De helliges samfunn». De kristne har betegnet seg vekselvis som et hellig folk, Guds folk og Åndens folk. Man møter også betegnelsene: Guds barn og Kirkens barn. Menigheten er den sanne familie. De er borgere av et annet Rike. Hi
Av Grete Ullestad. Grete Ullestad sitter i redaksjonen. En moderne Jesus. Tegning av Ragnar Børsheim. Fortellingen om Jesu fødsel kan...
Den norske kirke (DnK) avlyste påskefeiringen i år. Svært få i den norske befolkning ble berørt av dette tiltaket. Folk flest benytter påskeferien til ganske andre aktiviteter enn gudstjenestegang. DnK får sine milliarder i offentlige overføringer, og statskanalen NRK trår som vanlig gjerne til som «reservekirke».
Dom, frelse, straff, fortapelse/helvete blir kirkens teologer aldri ferdig med. Naturlig nok, ettersom dette (mytologiske) forestillingskomplekset har opphav i den guddommeliggjorte Jesu lære og forkynnelse.[1] Presteskapet strever hardt med å «humanisere» denne morbide lære, som om det skulle være mulig!
Bibelen inneholder mange groteske historier og vers. Et av de
mest motbydelige versene er å finne i Johannesevangeliet 3:16. Av
en eller annen grunn er dette det mest populære og mest siterte
bibelverset av dem alle.