En vitenskapsbasert religionskritikk

Coherence cannot establish truth, but incoherence and inconsistency do establish falsehood.

Karl Popper

Jesus Christ, Jesus Christ, who are you, what have you sacrificed?

Jesus Christ Superstar

Del 1

Kjernen i kristendommen er dogmet om Jesu’ død og oppstandelse. For Paulus som talte for de tidlig kristne menighetene, står og faller kristendommen med dogmet om oppstandelsen: «Men er ikke Kristus reist opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom» (1 Kor 15,14). Slik er det også de for fleste nåtidige kristne. Ser vi kritisk på dette dogmet, møter vi en lang rekke selvmotsigelser og vanskeligheter som levner historien lav kredibilitet.

     De religiøse skriftene er, som nevnt over, ikke ment å være dokumentarisk korrekte kilder, men oppbyggelige og støttende skrifter for de troende. Historiene er blitt bygget ut og kapitler lagt til etter hvert. De tidligste håndskriftene av Markus-evangeliet sluttet med at tre kvinner: Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor og Salome fant at hulen Jesus var lagt i var tom og at det satt en mann i hulen. I senere avskrifter er det lagt til at Jesus viste seg for disiplene og sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.» I Matteus evangeliet er historien ytterligere utbrodert. Mannen i hulen beskrives som en engel som snakker til kvinnene. Jesus møter disiplene og utbroderer sin makt og myndighet: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere».

     Dette burde i seg selv være nok til å vekke skepsis. Et generelt problem er at hvis det er lagt til tekst i gamle avskrifter, hvordan skal man da forholde seg til sannhetsgehalten i resten av teksten. Det må også poengteres at alle tekstene er skrevet ned etter muntlige overleveringer og ikke skrevet av øyenvitner.

En del av påstandene i evangeliene er så spektakulære at det er overraskende at de ikke er nevnt i andre samtidige kilder, for eksempel påstanden om at Jesu’ død på korset førte til mørke over hele landet i 3 timer og at en rekke døde stod opp av sine graver og gikk rundt i Jerusalem, og mange så dem.

Her er punktvis noen problemstillinger rundt oppstandelsesdogmet:

1. Forestillingen om behovet for frelse springer ut fra forestillingen om at Adam og Eva syndet i Edens have. Pga. dette syndefallet og arvesynden er dermed alle etterkommere syndige og trenger å frelses. Denne forestillingen var tidligere levende på en helt annen måte enn nå, og det kan være vanskelig å forstå hvordan menneskene levde tidligere og skjønne hvor levende dette sto for dem i deres forestillingsverden. Nå som man ikke lenger tror på historien om Adam og Eva som sann, har behovet for frelse mistet sin begrunnelse. Denne historien viser også en merkelig forestilling om at det er galt å søke kunnskap i og med at treet til kunnskap om godt og ondt må man ikke spise av.
   
2. Vårt moderne menneskesyn har heller ikke noen forestilling om at synd går i arv. At tidligere menneskers handlinger skal føre til straff for andre regnes som uetisk.
   
3. Forestillingen om at en person som Jesus skulle kunne ta på seg straffen for andre fremtidige menneskers ugjerninger, er på samme måte fremmed. Tankegangen var derimot ikke fremmed i det gamle jødiske samfunnet, hvor man la skylden på en bukk (syndebukken) og sendte den ut i ørkenen. Tidligere hadde man i tyske fyrstedømmer Prügelknaben som kunne ta julingen for prinsers ugjerninger.
   
4. Det viktigste ankepunktet er likevel påstanden om at Jesus ofret livet for våre synder. Hvori ligger offeret hvis man blir levende igjen etter 2 dager? Nei, etter enhver forestilling innebærer det å ofre livet en endelig hendelse. Det er ikke en reversibel hendelse, men innebærer at man ofrer hele resten av livet sitt. Millioner av soldater har i kriger ofret livet for verdier de satte over sine egne liv. Hver enkelt av dem ofret mye mer enn den Jesus som beskrives i det nye testamente, som var mindre enn 2 dager i dødsriket.
   
5. Denne forestillingen blir enda mer svekket om man betrakter Jesus som Guds sønn eller som en del av en treenig guddom. Her vakler historien videre i to retninger. De tidlige kristne så på Jesus som Guds sønn. Denne forestillingen bekreftes i evangelieskriftene, som omtaler Jesu’ Gud som et åndsvesen forskjellig fra ham selv og lar hans vilje skje. Senere ble treenighetsbegrepet innført og Gud, Jesus og Den hellige ånd blir 3 aspekter av det samme; dvs. 3 forskjellige synsvinkler å betrakte det samme på. I den kristne forestillingsverdenen er Jesu’ død og oppstandelse en del av en plan som Gud har med menneskene. I så tilfelle sitter vi med en Gud som dreper seg selv og blir levende etter 2 dager. I sannhet en merkelig Gud som dreper seg selv for at menneskene skal kunne komme inn i himmelen.
   
6. I kristen forestillingsverden er det kun troen på at Jesus tok på seg menneskenes synder og døde for menneskene som avgjør om de samme menneskene møter den ene eller den andre av livets to utganger. Selve denne forestillingen om to utganger på livet vekker avsky. I et rettssamfunn forventes det at straff står i forhold til forbrytelsens karakter. Om et menneske lever hele livet rettskaffent og tjener menneskeheten, så har det ingen betydning om det ikke tror: til helvete med dette mennesket, til evig tid. Denne forestillingen bryter fundamentalt med fortellingen om den samme Gud som «uendelig god og kjærlig». Og hvori ligger storheten i at det er den blinde tro som frelser deg?
   
7. Den engelske kirken har tatt konsekvensen av dette og fjernet helvete som en del av sin forkynnelse.
   
8. Hvis den testamentlige Jesu’ død og oppstandelse var en del av et planlagt spill med menneskene for at de skulle kunne frelses, er det fullstendig uriktig å betrakte Judas som en forræder. Uten Judas, ingen korsfestelse.
   De troende burde isteden hylle Judas som har gitt dem adgang til frelsen.
   
9. For en ikke-troende virker hele historien om død og oppstandelse oppkonstruert og unødvendig. En uendelig god og kjærlig Gud trenger ikke en korsfestelse og en oppstanden person (eller seg selv) for å slippe mennesker inn i en himmel.
   
10. Lidelseshistorien rundt Jesu’ korsfestelse er sykelig idet den dyrker og opphøyer lidelse som noe edelt: Den som lider mest er den beste. Dyrking av lidelse har ført til en rekke bevegelser av selvplagere, selvpiskende flagellanter, samt frykt og engstelse.
    
11. Denne historien er full av selvmotsigelser og motarbeider rasjonell tankegang, og inneholder dessuten uetterretteligheter om mørke midt på dagen og døde mennesker som står opp av sine graver og går rundt i byen og blir sett av mange andre.
    
12. Den bibelske Jesus trodde at dommedag var nært forestående, og at flere av hans tilhørere kom til å oppleve den før de døde. Dette var feil.
    
13. Forestillingen om helvete er hentet fra zoroasterne og inkorporert i jødedommen.
    
14. Guds allmakt versus fri vilje. I hvilken grad kan menneskene selv bestemme hva de vil tro? Mye uforstandig har vært skrevet av kristne tenkere for å forstå og bortforklare denne selvmotsigelsen.
    
15. Som beskrevet tidligere, foreligger det bakerst i enkelte utgaver en liste over steder i Bibelen som mangler i ett eller flere av de gamle manuskriptene. Markus evangeliet sluttet således med at Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor og Salome fant at graven til Jesus var tom og at det satt en mann i graven som sa at Jesus var oppstanden og hadde gått til Galilea. Kap. 16, vers 9 til 20 er lagt til senere av kristne menigheter. I denne senere delen finner vi blant annet misjonsbefalingen om å forkynne evangeliet for all verden. Det er påtagelig at denne misjonsbefalingen bryter med den bibelske forkynnelsen til Jesus før henrettelsen, hvor han kun var opptatt av frelse for den jødiske befolkningen. Dette fremgår tydelig av de evangeliske beretningene hvor han sendte sine disipler i Palestina med budskapet om gudsrikets truende nærhet, som i Matt 10,5-7: «Ta ikke veien til andre folkeslag, og dra ikke inn i samaritanenes byer! Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus. Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’», eller Matt 15,24: «Men han svarte: ‘Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus’».

Det står klart etter denne gjennomgangen at en historie så full av selvmotsigelser og uetterretteligheter ikke har troverdighet.