En vitenskapsbasert religionskritikk

Til Victoria, Hans Henrik og Jens Andreas

Vi er tanker; du skulle tenkt oss

Henrik Ibsen

As the doctor raised the life-saving needle, he said: «So, you disapprove of science?»

«No, no,» I cried

Fay Weldon

Forord

Tanker omkring religion og vitenskap møter oss overalt i samfunnet. Mange av våre holdninger og standpunkter er, bevisst eller ubevisst, influert av vår kjennskap til religion og vitenskap, både naturvitenskapene og de humanistiske vitenskaper. Viten om disse emnene, og om forholdet mellom dem er vesentlig for vår kulturelle forståelse og identitet.

     Til tross for religionens og vitenskapens betydning i denne sammenheng viser det seg gang på gang at faktisk kunnskap om religion og vitenskap er svært fragmentarisk og til dels fraværende hos mange. Samtaler, debatter og polemikk om religion og vitenskap, og om forholdet mellom religion og vitenskap, har følgelig ofte fått en springende og ustrukturert form. Jeg har derfor følt et behov for å systematisere mitt syn i en kortfattet kritikk av religionen. En vanlig holdning til et slikt foretagende er at det har liten hensikt å beskjeftige seg med slike ting; vi kan så allikevel ikke si noe sikkert om religionens påstander. Det jeg ønsker med dette lille skriftet er å formidle at vi vet ganske mye. Dette er et forsøk på å oppsummere en del av det vi faktisk vet, uten å henfalle til synsing. Mitt håp er at både troende og ikke troende mennesker vil ha glede av å lese en slik kort sammenfatning. Økt kunnskap er i seg selv en kilde til glede.

     I denne kritikken av religion, i vår kulturkrets først og fremst kristendommen, er det benyttet to forskjellige innfallsvinkler. Den første omfatter en innføring i naturvitenskapelig tankegang. Så benyttes den naturvitenskapelige tankegang og kunnskap til å tilbakevise og avvise religionens påstander. Ofte møter vi den ubegrunnede påstanden at vitenskapen ikke kan si noe om religion eller religiøse fenomener. Dette er en uriktig påstand. Vitenskap benyttes til å forklare fenomener som foregår i den verden vi kaller virkeligheten. I den grad religionen fremmer påstander og uttaler seg om fenomener i virkelighetens verden, blir religionens påstander tilgjengelige for undersøkelser, og dens påstander kan eventuelt avvises som uriktige. Deretter blir det viktigste kristne trosgrunnlaget, Bibelen, betraktet som et historisk og kulturelt dokument. Her blir det påpekt, ut fra historisk og historisk-filosofisk forskning, hvorledes jødedommen og den tidlige kristendommen har utviklet seg i kontakt med andre kulturer, som en hvilken som helst av de andre av oldtidens nå forlengst utdødde menneskeskapte religioner. Vi ser også litt på selvmotsigelser i Bibelens skrifter og påpeker
bibelske forestillinger som fundamentalt bryter med dagens oppfatninger.

Religionen handler mye om følelser, om trøst og støtte og sikker forankring i en forvirrende og vanskelig verden. Angst for døden og frykt for ensomhet gjennom livet er sentrale temaer når mennesker begrunner sin tro. Går det an å argumentere omkring følelser? I den andre innfallsvinkelen til religionskritikken har jeg prøvd å anvende noen bilder eller små historier som tar opp en del emner som ikke så godt lar seg forklare og beskrive ved hjelp av ren sakprosa. Denne typen kritikk er også godt kjent fra tidligere, og ble hyppig benyttet av f.eks. Voltaire under katolikkenes brutale myrderier av de franske hugenottene.

     Dette lille skriftet vil nødvendigvis bare kunne fare med harelabb over et så stort emne som religionskritikk. Det vil være store udekkede områder, og emner som har fått altfor liten plass i forhold til sin betydning i kulturell sammenheng. Det er ikke meningen, og heller ikke mulig, å gi en fullstendig og uttømmende oversikt over et emne som er så omfattende og griper inn i så mange sider ved menneskelivet. Et register over kilder og litteratur for utdypende lesning er tatt med bakerst i boken.

     Spesiell takk til fagkonsulent Ronnie Johanson for gode innspill og korrekturlesing av manuskriptet.

     Jeg er takknemlig for synspunkter på og kritikk av standpunktene i denne boken. Hvis noen har lyst til å tilkjennegi sitt syn, så husk alltid å begrunne ditt syn og å oppgi kildereferanse hvis stoffet hentes fra tidligere publisert materiale. Skal vi vinne økt innsikt, er det begrunnelsen for et standpunkt som først må undersøkes, før vi analyserer selve standpunktet.