En vitenskapsbasert religionskritikk

Del II

     Vår reise i denne lille boken har gitt oss en innføring om vitenskapens verktøy, og lært oss litt om naturvitenskapenes moderne verdensbilde. Vi har sett på hvordan gudsforestillingene endret seg over tid gjennom kontakt mellom forskjellige kulturer og gjennom fremvekst av moderne vitenskap. Fra gudsforestillinger hvor guden styrer alt som skjer, og er ansvarlig for sykdom og død, ulykker og uvær, skyves gudens maktdomene i bakgrunnen etter hvert som vi forstår mer og mer av virkemåten til virkeligheten. Guddommen ender med å bli kunnskapshullenes gud; gud over de fenomenene vi ennå ikke har forklart. Dette har ofte ført til at man prøver å redde gudsforestillingen med å påberope et intelligent design av universet, med en guddom som har laget universet med slike lover at vi kunne utvikle oss og studere det.

     Slike forsøk på å på å påberope et intelligent design av universet innebærer en forutsetning om teleologisk utvikling, at universet utvikler seg etter en hensikt og mot et spesifikt mål. Dette er uforenlig med vår kunnskap om årsaker og virkninger i den fysiske verden. Designteoriene er egentlig bare tilsynelatende avanserte måter å hevde at siden universet finnes, så finnes det en guddom. Vi vet ikke hvorfor universet oppsto, så denne gudsforestillingen er bare en variant av kunnskapshullenes gud. Dette gudsbegrepet har ingen betydning, siden det ikke forklarer noe eller kan brukes til å forutsi noe; det er altså et tomt begrep uten innhold.

     Denne gudsforestillingen er også fundamentalt forskjellig fra beskrivelsene i de religiøse tekstene om en personlig guddom som har menneskenes gjøren og laden som sitt viktigste interesseområde.

     Vi har sett hvordan gudsforestillingene endrer seg over tid ut fra endringer i samfunnet, og ut fra de kulturelle impulsene som innarbeides i møtene mellom kulturer.

     Vi har dermed fått et innblikk i hvordan det er menneskene selv som danner religionen, gudsbildene og dogmene.