Nettmagasin Kategori: Gretes hjørne
-
Herredømmeteologi, overgrepskultur og oppdragelsesideologi (I)
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneAv Grete Ullestad. Grete Ullestad sitter i redaksjonen. (Dette er del 1 i en artikkelserie på 3 om herredømmeteologien og dens konsekvenser i form av overgrepskultur og oppdragelsesideologi.) Med tvangskristning, forfølgelser og herredømmeteologien har Kirken skapt «helvete på jord» for talløse mennesker[1]. Alt godt menneskene erfarer kommer fra Gud, sier de kristne. Fra hvor kommer…
-
Innenforskap og utenforskap
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneAv Grete Ullestad. Grete Ullestad sitter i redaksjonen. «Jesus sier dette i lignelsen om arbeiderne i vingården – «slik skal de siste bli de første og de første de siste.» (Mt. 20). Når Jesus sier det er slik i himmelriket, har det selvsagt betydning for hvordan vi ordner oss her på jorden», skriver kirkepolitiker og…
-
Tro, makt, strid – og overgrep
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneAv Grete Ullestad. Grete Ullestad sitter i redaksjonen. Den kirke-kristne rasisme[1] kan sies å ha både et fysisk-biologisk og «sjelelig» grunnlag. Segregasjon/apartheid «på jorden som i himmelen» viser denne dobbelthet. Den katolske kirkes overgrep mot Canadas urfolk i moderne tid er betegnet som rasisme og kulturelt folkemord[2]. Kirkens jødehat/antisemittisme gjennom mer enn 1700 år[3] kvalifiserer…
-
Guddommelige og menneskelige relasjoner
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneAv Grete Ullestad. Grete Ullestad sitter i redaksjonen. «Tilbake til Eden» heter en bok utgitt på Luther Forlag 2016. Den handler om den kristnes hjemlengsel til paradistilstanden, hvor alle forskjeller og alt mangfold i denne verden tilsynelatende opphører. Om det er en kjønnet eller ukjønnet tilværelse, forblir uklart. I syndefallsmyten, grunnleggende i den kristne Frelseshistorie,…
-
Kristendommen: Underkastelsens religion
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneAv Grete Ullestad.Grete Ullestad sitter i redaksjonen. «I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!»[1] Vi vet lite om Jesus før han som 30-åring lot seg døpe avJohannes og opplevde sin skjellsettende religiøse åpenbaring ogutvelgelse, da Den…
-
Inkarnasjonen: Teologisk teori og tyranni
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneEtter den kristne julehøytiden (2020) går Den norske Kirke videre i det nye kirkeårets liturgiske kalender, hvor hver søndagsmesse/gudstjeneste i kirkeåret er «strukturert rundt Jesu liv og gjerning», med faste skriftopplesninger (fra både det gamle og det nye testamente i Bibelen) og liturgiske farger.
-
Jesus-barnet: Gud eller menneske?
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneDette er det avgjørende spørsmålet som ingen geistlig eller teolog kan gi et klart svar på, ikke en gang dersom de har gjennomgått 6 års teologisk-akademiske studier i «Skriftene».
-
Kirke-kristendommens brutale historie
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneJeg refererer ofte til den mørke og brutale kirke- og kristendomshistorien, og her er noen gode bøker og andre kilder jeg anbefaler om dette dystre, men interessante tema.
-
Den årlige tåkedans med Fredsfyrsten
Nettmagasin kategori: Gretes hjørne«Da Gud ble menneske valgte han å bli mann», skriver sokneprest i Bjørgvin Sverre Langeland i Vårt Land.
-
Dåpen – en ekskluderende kristen identitet
Nettmagasin kategori: Gretes hjørne«Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn, på din panne og på ditt bryst, til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede Jesus Kristus og tro på ham»[1]. Dette uttaler presten ved døpefonten.
-
Den kristne rasismen
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneKristenheten i dag er svært opptatt av å markere avstand til alle former for rasisme[1] og antisemittisme – men dette vil være en meget vanskelig oppgave å gjennomføre for kristendommen[2,3,4,4a]. Samtidig pågår en debatt om hvem som skal bli «frelst», eller målgruppen for frelse.
-
Kirkens mange arvesynder – i teologi og praksis
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneDet kirke-kristne menneskesynet er utenkelig uten arvesynden[0], slik også frelseslæren forutsetter dette teologisk eksklusive syndsbegrepet. Fra kristelig hold kan man møte spørsmål som dette: Hvor skal mennesket gå med sin takknemlighet eller tilkortkommenhet («uperfekthet») – om ikke til kirkens «Gud» og kirkens alter? Slike og lignende uttalelser røper en ufattelig nedvurdering av dynamikken i menneskelige…