Nettmagasin Kategori: Gretes hjørne
Inkarnasjonen: Teologisk teori og tyranni
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneEtter den kristne julehøytiden (2020) går Den norske Kirke videre i det nye kirkeårets liturgiske kalender, hvor hver søndagsmesse/gudstjeneste i kirkeåret er «strukturert rundt Jesu liv og gjerning», med faste skriftopplesninger (fra både det gamle og det nye testamente i Bibelen) og liturgiske farger.
Jesus-barnet: Gud eller menneske?
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneDette er det avgjørende spørsmålet som ingen geistlig eller teolog kan gi et klart svar på, ikke en gang dersom de har gjennomgått 6 års teologisk-akademiske studier i «Skriftene».
Kirke-kristendommens brutale historie
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneJeg refererer ofte til den mørke og brutale kirke- og kristendomshistorien, og her er noen gode bøker og andre kilder jeg anbefaler om dette dystre, men interessante tema.
Den årlige tåkedans med Fredsfyrsten
Nettmagasin kategori: Gretes hjørne«Da Gud ble menneske valgte han å bli mann», skriver sokneprest i Bjørgvin Sverre Langeland i Vårt Land.
Dåpen – en ekskluderende kristen identitet
Nettmagasin kategori: Gretes hjørne«Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn, på din panne og på ditt bryst, til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede Jesus Kristus og tro på ham»[1]. Dette uttaler presten ved døpefonten.
Den kristne rasismen
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneKristenheten i dag er svært opptatt av å markere avstand til alle former for rasisme[1] og antisemittisme – men dette vil være en meget vanskelig oppgave å gjennomføre for kristendommen[2,3,4,4a]. Samtidig pågår en debatt om hvem som skal bli «frelst», eller målgruppen for frelse.
Kirkens mange arvesynder – i teologi og praksis
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneDet kirke-kristne menneskesynet er utenkelig uten arvesynden[0], slik også frelseslæren forutsetter dette teologisk eksklusive syndsbegrepet. Fra kristelig hold kan man møte spørsmål som dette: Hvor skal mennesket gå med sin takknemlighet eller tilkortkommenhet («uperfekthet») – om ikke til kirkens «Gud» og kirkens alter? Slike og lignende uttalelser røper en ufattelig nedvurdering av dynamikken i menneskelige…
Under åpen himmel
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneKristi himmelfart[1,2] er kalt et «vendepunkt» i kristendommens Frelseshistorie. Kirken begynte å feire Jesus himmelfart lenge før hans fødsel. Himmelfartsdagen omtales som en kirkelig festdag – selve tronbestigningen. De siste år er denne helligdag stort sett forbigått i taushet. NRK sender gjerne en kirkekonsert istedenfor en Himmelfarts-gudstjeneste.
Blodspor, svik og forgudelse
Nettmagasin kategori: Gretes hjørne«Om noen kommer til meg, og ikke HATER sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel». (Lukas 14:26). Man skulle altså elske sin neste, men hate sine nærmeste? Fra vår nære historie har vi mange eksempler på hvordan…
Stadig nye revisjoner av Bibelen og Jesus
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneEn ny revisjon av bibelen er under planlegging, det skriver Morten Beckmann om i Vårt land[1]. Jeg har noen synspunkter på dette stadig tilbakevendende fenomenet. Forrige reviderte bibelutgave utkom i 2011. Var ikke den ny-oversettelsen god nok, eller tidsriktig nok? Var oversetterne faglig inkompetente? Nødvendigheten av jevnlige bibelrevisjoner – ca hvert tiende år – er…
Tro, håp og virus
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneDen norske kirke (DnK) avlyste påskefeiringen i år. Svært få i den norske befolkning ble berørt av dette tiltaket. Folk flest benytter påskeferien til ganske andre aktiviteter enn gudstjenestegang. DnK får sine milliarder i offentlige overføringer, og statskanalen NRK trår som vanlig gjerne til som «reservekirke».
Svovel, honning og treenighet
Nettmagasin kategori: Gretes hjørneDom, frelse, straff, fortapelse/helvete blir kirkens teologer aldri ferdig med. Naturlig nok, ettersom dette (mytologiske) forestillingskomplekset har opphav i den guddommeliggjorte Jesu lære og forkynnelse.[1] Presteskapet strever hardt med å «humanisere» denne morbide lære, som om det skulle være mulig!